Innhold
- Deltakerne i avtalen
- Interkommunalt politisk råds formål
- Representantskap – Interkommunalt politisk råd
- Møtene i Interkommunalt politisk råd
- Rådets leder
- Regionstyrets formål og sammensetning
- Gjøvikregionen Utvikling – regionadministrasjonen
- Rådmannsutvalget
- Økonomiske forhold
- Administrative tjenester
- Tilskuddsmidler
- Årsmelding
- Lokalisering
- Uttreden
- Oppløsning
- Samarbeidsavtalens formelle virkning
Deltakerne er kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land og Innlandet fylkeskommune. Interkommunalt politisk råd er en enhet i Gjøvik kommune, og ikke et eget rettssubjekt.
Interkommunalt politisk råd er et politisk organ for samfunnsutvikling som skal bidra til å skape gode levekår og utviklingsmuligheter for de som bor og har virksomhet i Gjøvikregionen. Førende for virksomheten er felles planer og strategier, og rådet skal:
- Ivareta delegerte regionale næringsutviklingsoppgaver.
- Forvalte partnerskapsmidlene, og andre midler som tilligger Interkommunalt politisk råd.
- Behandle og følger opp det årlige handlingsprogrammet og budsjettet.
Kommunene ivaretar selv oppgaven som planmyndighet i henhold til plan- og bygningsloven. Bestemmelse i dette avsnittet er ikke til hinder for prosjekter, eller et interkommunalt samarbeid mellom to eller flere kommuner som ikke er hjemlet i samarbeidsavtalen.
Interkommunalt politisk råd vedtar et delegeringsreglement, der fullmakter og ansvar for underliggende regionstyre, rådsleder og regionsjef defineres.
Den enkelte ordfører har ansvaret for å holde kommunestyret orientert om arbeidet i rådet. Hvert halvår orienteres det i kommunestyrene om Interkommunalt politisk råds virksomhet.
Representantskapet utgjør rådet, og er det øverste organet.
Interkommunalt politisk råd består av fire folkevalgte representanter fra hver av de deltakende kommunene, med like mange vararepresentanter, og to representanter fra Innlandet fylkeskommune, med like mange vararepresentanter. Ordfører og opposisjonen skal være blant representantene fra de deltakende kommunene.
Kommunene velger representanter til Interkommunalt politisk råd etter kommune- og fylkestingsvalget, i samband med valg til interne og eksterne råd og utvalg.
Interkommunalt politisk råd konstituerer seg selv, og velger en ordfører som leder og nestleder. Funksjonstid for leder og nestleder er ett år. Likestillingslovens krav til kjønnsbalanse skal ivaretas, dvs. at kommunene velger to av hvert kjønn til representantskapet, mens fylkeskommunen velger en av hvert kjønn.
Interkommunalt politisk råds medlemmer og varamedlemmer velges for fire år. Den enkelte deltakeren (kommune/fylkeskommune) kan selv når som helst ved nyvalg skifte ut de medlemmene og varamedlemmene som deltakeren selv har valgt. Nye medlemmer og varamedlemmer velges for resten av valgperioden.
Interkommunalt politisk råd møtes som hovedregel fire ganger i året.
Møtene går på rundgang mellom kommunene, og det skal som hovedregel planlegges med heldagsmøter.
Det utarbeides en helårs møteplan, som hensyntar de kommunale møteplaner for kommunestyre og formannskap. Møteinnkalling og saksdokumenter sendes medlemmene senest en uke før møtet.
Interkommunalt politisk råd kan vedta eget reglement for møteavvikling.
Konsensusprinsippet legges til grunn for beslutninger i Interkommunalt politisk råd.
Rådet leder fastsetter, etter innspill og i samråd med Regionsjefen, saksliste for Regionstyret og Interkommunalt politisk råd. Rådsleder leder møtene. Rådets leder representerer Gjøvikregionen politisk.
Rådets leder gis en «hastefullmakt», og kan hvis tidsfrister hindrer behandling i Interkommunalt politisk råd (ev. Regionstyret), uttale seg på vegne av regionen. Slike uttalelser distribueres likevel, om mulig, på forhånd til ordførerne og de fylkeskommunale representantene for ev. innspill. Hasteuttalelser gitt av Rådets leder refereres i påfølgende Interkommunalt politisk råd.
Interkommunalt politisk råd oppretter et styrende organ, kalt Regionstyret, som møtes 4-5 ganger i året. Kommunene og fylkeskommunen utpeker sine medlemmer til Regionstyret av og blant de medlemmer de velger til Interkommunalt politisk råd.
Regionstyret skal bestå av to medlemmer fra hver kommune, henholdsvis ordfører og en opposisjonsrepresentant, og en representant fra Innlandet fylkeskommune. Likestillingslovens krav til kjønnsbalanse skal ivaretas.
Regionstyret ivaretar det løpende styringen av det politiske samarbeidet innenfor de områder kommunestyrene har delegert til Interkommunalt politisk råd, og innenfor de fullmakter Interkommunalt politisk råd gir gjennom delegeringsreglement og andre direktiv.
Regionsjefen leder Gjøvikregionen utvikling, og er nærmeste arbeidsgiver for medarbeiderne. Gjøvikregionen utvikling er Interkommunalt politisk råds sekretariat og utviklingsorgan. I vedlagte delegeringsreglement presiseres Regionsjefens helhetlige ansvar for personal, økonomi, fag og kommunikasjon. Regionsjefen innstiller til Regionstyret/Interkommunalt politisk råd, innenfor de saker/emner om omfattes av denne Samarbeidsavtalen, og følger opp de vedtak som fattes.
Viktige saker drøftes på forhånd i Rådmannsutvalget.
Interkommunalt politisk råd. Regionsjefen ivaretar den administrative forvaltningen av partnerskapsmidler, og andre midler som Interkommunalt politisk råd disponerer.
Regionsjefen ivaretar kontakt- og samarbeidsoppgavene mot fylkeskommune, stat, samarbeidsaktører, næringsliv innenfor Interkommunalt politisk råds oppgaveportefølje.
Regionsjefen sikrer et aktivt kommunikasjonsarbeid og ivaretar kommunelovens, offentlighetslovens og forvaltningslovens krav til innsyn, offentlighet og åpenhet.
Rådmannsutvalget (kommunedirektører/rådmenn) og Regionsjefen utgjør det administrative samarbeidsorganet, som skal sikre at saker er forsvarlig utredet.
Fylkesrådmannen, eller den han gir fullmakt, deltar ved behov. Rådmennene i de deltakende kommunene og fylkesrådmannen, eller den han gir fullmakt, har møte-, tale- og forslagsrett i Interkommunalt politisk råd og i Regionstyret.
Rådmannen innstiller til formannskap/kommunestyre i saker som omhandler endringer i fullmakter/rammer for Interkommunalt politisk råd, fortrinnsvis gjennom en felles saksforberedelse. Ressurser til utredninger og saksbehandling i Gjøvikregionen utvikling er gjenstand for en løpende prioritering i budsjetter og handlingsplaner.
Interkommunalt politisk råds/Gjøvikregionen utviklings virksomhet finansieres i tråd med vedtatt finansieringsnøkkel, der driftsutgiftene fordeles på kommunene med 50 % lik andel og 50 % basert på folketall i kommunene pr. 1. juli.
- Innlandet fylkeskommunes andel består av partnerskapsmidler. Målsettinger og forvaltning av disse er regulert i egen partnerskapsavtale. Interkommunalt politisk råd har ikke anledning til å ta opp lån.
- Forslag til budsjett for Interkommunalt politisk råd/Gjøvikregionen utvikling blir sendt kommunene og fylkeskommunen innen 1. oktober hvert år.
- Kommunene og fylkeskommunen, plikter å bidra med de forutsatte årlige driftstilskudd til virksomheten, samt tilskudd til andre virkemidler som det er tillagt Interkommunalt politisk råd å forvalte.
Gjøvik kommune leverer de administrative tjenestene til Interkommunalt politisk råd/Gjøvikregionen utvikling. Dette reguleres i egen avtale.
Interkommunalt politisk råd forvalter de utviklingsmidler som stilles til rådighet fra kommunene og andre.
Interkommunalt politisk råd forvalter den årlige rammen for Partnerskapsmidler, som finansieres av Innlandet fylkeskommune og kommunene i regionen (jfr. partnerskapsavtalen mellom fylkeskommunen og kommunene).
Interkommunalt politisk råd kan delegere til Regionstyret å forvalte tilskuddsmidler.
Regionsjefen legger frem en årsmelding for virksomheten innen 15. april hvert år.
Årsmeldingen oversendes Innlandet fylkeskommune og deltakende kommuner.
Interkommunalt politisk råd og Gjøvikregionen utvikling er lokalisert til Mustad næringspark i Gjøvik kommune.
Den enkelte kommune, eller fylkeskommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt medlemskap i Interkommunalt politisk råd, og kreve seg løst ut.
Det vises til Kommunelovens § 18-2 Deltakeransvar, for regulering av hvilke forpliktelser deltakerne har ved uttreden og oppløsning.
Ved utmelding plikter kommunen å yte driftstilskudd for det året oppsigelsen blir gjort, og for det påfølgende bud.
Interkommunalt politisk råd kan oppløses etter vedtak i deltakernes kommunestyrer/fylkesting.
Interkommunalt politisk råd oppløses hvis tre, eller flere kommuner leverer utmelding.
Oppløsningen skjer fra og med neste valgperiode, hvis denne ligger mer enn ett år frem i tid.
Hvis vedtak om oppløsning fattes på et tidspunkt der det er mindre enn ett år til neste kommune- og fylkestingsvalg, vil oppløsningen først skje etter vedtaksåret og påfølgende år.
Det vises til Kommunelovens § 18-2 Deltakeransvar, for regulering av hvilke forpliktelser deltakerne har ved uttreden og oppløsning.
I henhold til avtale om leveranse av administrative tjenester fra Gjøvik kommune som vertskapskommune, har Gjøvik kommune ansvaret for oppbevaringen av Interkommunalt politisk råds arkiver etter oppløsningen.
Samarbeidsavtalen er hjemlet i Kommunelovens kapittel 18, §§ 18-1 til og med 18-4, om Interkommunale politiske råd. Denne Samarbeidsavtalen erstatter Reglement for Interkommunalt politisk råd i Gjøvikregionen (R-sak 10/18).
De enkelte kommunestyrene og fylkestinget skal selv vedta samarbeidsavtalen og eventuelle endringer i denne.